1. juledag

1. juledag, Landvik kirke TMB

«Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom, der samles mine tanker som i sin hovedsum.»

Slik synges julens budskap og tegner et bilde av en bygning som rammes inn i vårt kjære kirkebygg.

Og hus og hjem er bilder som bærer en sterk mening. I takknemlighet over å ha og smerte over å ha mistet. Derfor er julen denne blanding av takk og akk. Med bakteppet av tusener av ødelagte hjem i det land der Kvirinius var landshøvding engang.

Lys i mørket

Julaften, Østerhus ØK

Hva ønsker du deg?

Eller, hva behøver du?

En u-sving hjem

Bots og bededag

TMB, Landvik kirke

Jeg vet knapt noen tydeligere trafikkvarsling  enn den som står i rundkjøringen ut på E 18 på Morholt, og på tilsvarende kryss langs motorveien: For at folk ikke skal kjøre mot trafikken på en firefelts vei står det i tillegg til enveiskjøringsskiltet et skilt med store bokstaver: FEIL KJØRERETNING! SNU!

Hvilket testament?

21. søndag i treenighetstiden

Østerhus arbeidskirke, ØK

Hvem skal arve deg? Og hva arver de?

Dagens evangelietekst utfordrer på mange måter. Tar vi med forkynnerteksten og epistelen fra 1. Timoteus er det kanskje vanskelig for noen å ikke kjenne på utfordringen - ved å ha det godt.

I en samtale med en klok mann fikk jeg høre følgende for et halvt års tide siden.

”Det vanskeligste ved å være er en kristen er ikke å tro at Jesus er min frelser, men det er å tro det, samtidig som jeg er norsk.”

De riktige ordene - eller det rette Ordet?

17. søndag i treenighetstiden

Østerhus. ØK

Av og til er det ikke så viktig akkurat hva vi sier, men at vi sier noe. Eller at vi forsøker å si noe, i det minste. Sangen om Hjalmar fra Trond Viggo Torgersen er en sånn sang. Gutten som synes han låt som en engelskmann, når han sang.

Ååå yug gotta rapsoly take aly.

Ååå when yu breakandan se gobay (se gobay)

Hvilken kjærlighet?

15. søndag i treenighetstiden, 

Østerhus arbeidskirke, ØK

Jeg tror på Gud.

Jeg tror på Jesus.

Jeg tror…. på Jerv.

Men av og til - så tviler jeg litt på kjærligheten.

«What`s in it for me ?»

Landvik kirke søndag 21 august.

TMB

27 Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi få?» 28 Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Når alt blir født på ny og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner som dommere over Israels tolv stammer. 29 Og enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få mangedobbelt igjen og arve evig liv. 30 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første. Matt 19,27-30

«What`s in it for me ?»

Fyr for ferden

Kalvehageneset 3.juli 2016 Sokneprest Tom Martin Berntsen

Havet er en dyp, vid og uuttømmelige  metafor.

Et bilde på livsseilaset, det forlokkende på andre siden av havet, det som skiller og det som forener; stoff for hyllemetre med bøker og uendelig antall prekener….og sanger…I dag ett fokus:

Fyret der ute.

Matematikk med mening.

5. søndag i treenighetstiden

Landvik, Tom Martin Berntsen 

Der er visse fundamentale regneferdigheter som er nødvendige i livet. Fra barnet som med stolthet teller tre fingre for sin alder til mer avansert tallferdighet.Heldigvis kan man gå gjennom livet uten å elske matematikk. Selv er jeg ingen matematiker og hadde problemer med alle grader av liknelser. Der er jeg bedre på andre typer lignelser.Som å se mening bak ordene også når de ikke gav fasitsvar.

17 Mai, Eide kirke

11 På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12 Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna 13 og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» 14 Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. 15 Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, 16 kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. 17 Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? 18 Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» 19 Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»  Luk 17,11-19

Tre T-er til dagen

Stillhetens sannhet?

Søndag før pinse, Østerhus Arbeidskirke

Ørjan Kronheim, 1.Kong 19,3b-19, 1.Joh 5,6-12, Joh 16,12-15

Historien om Elia som venter Herren er sterk. Og kanskje gjenkjennbar for mange.

For da Elia gikk for å møte Gud trodde han kanskje som meg at han skulle komme i stormen. Den som knuste klipper og kløyvde fjell. Eller i det minste i jordskjelvet eller ilden som fulgte.

Men Herren kom ikke i noen av dem. I stedet var det i den skjøre stillheten at Elia stod i huleåpningen og trakk kappen for ansiktet, før han hørte røsten som sa hans navn.

”Elia, hvorfor er du her?

Voksen nok til å være barn

Konfirmasjonspreik, 

5.mai Eide Kirke, TMB

I riktig gamle dager hadde du reist til sjøs i morra. Rett etter konfirmasjonen. For da var du voksen nok til å reise fra far og mor.

Det hørte vel helst til unntakene at en tenåring ble sparket ut av hjemmet på den måten. Men sjeldent var det ikke.

Ennå kan man risikere en konfirmasjonstale i ett av hjemmene som i dag er pyntet til fest. «I dag er du blitt voksen!»  Men om bestefar eller en eller annen har planlagt i si det slik, kommer han til å bite seg i tunga og huske at presten sa: Det er du aldeles ikke! I vår tid og vårt samfunn tar slikt lengre tid. Heldigvis.

Men jeg skal nærme meg setningen «I dag er du voksen» ved å håpe følgende: at du er « Voksen nok til fortsatt å være barn!»

Innetid

Samtalegudstjeneste Østerhus, 

Ørjan Kronheim

Noen opplever det kanskje den dag i dag. Kanskje noen av dere ser på det som et ork, noe dere må overholde og som dere kanskje ikke skjønner vitsen med. Andre synes det er greit, mens noen igjen slipper det. Mest sannsynlig tror jeg de fleste har følt på det. Kikket på klokka en sen mandag eller tirsdags kveld og tenkt, nå. Nå må jeg gå.

Jeg har innetid klokka 22.00.

Veien

4. Søndag i påsketiden

TMB

Gudstjenesten i Landvik 17 april er starten på en lokal pilegrimsvandring. Slike vandringer har blitt en ny trend, men er også en lang og tung tradisjon av trosvandringer. Og det kan være mange gode grunner til å komme seg på to bein når vi er blitt så mye firehjulsmennesker som vi er.

Vi kan miste ett eller annet når vi raser av gårde. Og tror lykken er å ha fått motorvei til Kristiansand. Selv om det på mange måter er en liten lykke.

Et kurs i ledelse - en disippels tre egenskaper

3.søndag i påsketiden.

ØK, Østerhus

Dagens tekster forteller oss om tre viktige egenskaper man bør ha som leder og ikke minst som disippel.
 Jeg gir dere herved et kurs i bibelsk ledelseskultur

Det handler om å tørre å lede, om å la seg lede og om å vente på han som skal lede deg hjem.

Før lamminga ….eller Lammets teologi

3.søndag i påsketiden, 

TMB, Eide kirke

Konfirmasjon kalles ”vårens vakreste eventyr”.

Her i Eide kirk står det tradisjonen tro et tjuetalls hvitkledde ungdommer på Kristi himmelfartsdag.

Striglet og strøkne for fest.

Men det er et annet hvitkledd eventyr som er like vakkert.

Nyfødte lam som gjør sine kåte kast på vårens grønne gress.

Det er snart lamming. Noen få sauebønder har det ekstra travelt.

Denne søndagen handler om får og hyrder.

Det gjelder alle til alle tider.

Og oss.

Her og nå.

Påsken 2016 - Fire vegger i et tempel... og en tro

Årets påskeprekener i Landvik og Eide

v / T.M. Berntsen

”Hus” er et godt bilde. Fire vegger. Og det er (minst) 4 vegger i et kirkerom. 

Påskens fire dager kan stå for disse veggene. 

Østenfor ord og vestenfor fornuft.

Maria budskapsdag. 13. mars

Jostein Ørum

Når begynte man egentlig å skulle gripe alt med hodet?

Noen få kilometer sørvest for Jerusalem ligger den lille byen Ein Kerem. Her skal den godt voksne presten Sakarja ha bodd med sin ufruktbare kone Elisabet. Eller var det presten selv som var ufruktbar?

Citius altius fortius

3.søndag i fastetiden 28.2 2016

Østerhus Arbeidskirke av Ørjan Kronheim

De olympiske idealer. Idealene som ikke bare definerer de olympiske leker, men som i større og større grad definerer hvordan vi lever våre liv. Vi som lever i selvhevdelsens tid, hvor det er viktigere enn noen gang å være noen.

Citius, altius, fortius.

Raskere, høyere, sterkere.

La hvilken vilje skje på jorden

Første søndag i faste, 14. februar 2016.
Matteus 26,36-45

Fastetiden er en førti dagers kalibreringsperiode.

Min forrige pulsklokke måtte kalibreres og nullstilles hver gang jeg var på 0 meter over havet for at høydemåleren skulle virke pålitelig. Frem til påske nullstiller vi oss og kalibrerer vår vilje med Guds.

Fastetiden er i gang.

Askeonsdag innleder fastetiden, og man finner dagen ved å ta utgangspunkt i den store dagen, påskedag. Deretter teller man førti dager bakover og hopper over søndagene. En søndag er nemlig fest, ikke faste. Søndag er første søndag i fastetiden. Vi står på terskelen til fasten.

Det som hender en torsdag kveld i en liten olivenlund utenfor byen Jerusalem kan kanskje være en veiviser inn i de neste ukene.

Om å bære staur eller kors

07 februar fastelavn Landvik

Søndagspreken ved sokneprest Berntsen

Fastelavn er å lage seg til faste; forberede seg på å følge Jesus på lidelsesvegen. Noen gjør mer ut av det enn andre, men det er ganske utbredt i hvertfall å spise fastelavnsboller selv om du får de uten krem til kirkekaffen i dag! Og vi kan jo oppdatere kunnskapen på at Karneval kommer av Carne vale: si farvel til kjøttet og holde seg med en eller annen faste, å vite at dagen i morgen heter ”blåmandag” fordi man kledde alteret i blått, det ble for dyrt og derfor gikk man over til lilla, at tirsdag var ”feitetirsdag” fordi det var siste anledning til å lange i seg før fasten som begynner på ”askeonsdag” da man tegnet seg med et askekors i panna.

Kirke henimot 2017

Sokneprest Tom Martin Berntsen/ jan 2016.

Kirke henimot 2017

”Vår Gud han er så fast en borg, han er vårt skjold og verge.

Han frir oss ut av nød og sorg og vet oss vel å berge.

Vår gamle fiende hård til strid i mot oss står.

Stor makt og arge list  han bruker mot oss visst.

På jord er ei hans like.”    (Luther 1529 etter Salme 46)

Dette er et forsøk på i spille inn noen tanker og visjoner i forkant av reformasjonsjubileet  i 2017.

Den 31.oktober 2017 er det 500 år siden Luther slo opp 95 teser på kirkedøra i Wittenberg.  Hva hadde han skrevet i dag? Hva vi det si å være en luthersk kirke i 2017?

Hvile, virke og visjon

Preken på Kristi forklarelsesdag 31.januar 2016 Østerhus Arbeidskirke

Sokneprest Tom Martin Berntsen

Lukas 9,28-36. 2.Mos 34,27-35.  2.Kor 3,12-18

31. januar var for et par tiår siden en travel og truende dag; en dag med frist for selvangivelsen.. en dag for årsoppgjør. Nå er dette elektronisk; alt på data….noe må jo sies å være en forbedring og fristen for å gjøre endringer er lagt til april. I år er denne gamle deadline en søndag. 

Kristi forklarelsesdag endog.

Prisen å betale for en rensket åker

Jostein Ørum, Såmannssøndagen.

Må ugress alltid fjernes?

Aleksander Solsjenitsyn, forfatteren som med penn gikk til angrep på det sovjetiske samfunn og måtte rømme landet, sa: «Om det bare var så enkelt at det fantes onde mennesker som med kaldt blod foretok seg onde ting, da behøvde vi jo bare skille disse ut fra de andre og uskadeliggjøre dem. Men det som skiller mellom godt og ondt går tvers gjennom hjertet på hvert enkelt menneske. Og hvem kan tilintetgjøre en del av sitt hjerte?»

Hvem sier dere at jeg er?

Ørjan Kronheim. Lanvik kirke 5. juli 2015. Aposteldagen. 

Matteus 16,13.20

Av og til ligger poenget i overskriften.

Mer og mer

Jostein Ørum. Landvik kirke. 17. januar 2016. 3. søndag i åpenbaringstiden.

Lukas 2,40-52.

Uten Lukas hadde vi manglet veldig mye. 

Da hadde vi ikke visst om engelens besøk hos Maria. Vi hadde ikke hatt fortellingen om Sakkeus, eller om sønnen som kommer hjem til faren sin. Vi hadde ikke hørt om gjeterne på marken og ville aldri sunget «Ære være Gud» med englene. Han er den som forteller om kvinnene som fulgte Jesus, han er alene om å gjenfortelle lignelsen om den barmhjertige samaritanen, og hadde det ikke vært for Lukas, ville vi vært en bønn fattigere: «Jesus, husk på meg!»

Og bare Lukas forteller om to foreldres underlige opplevelser i Jerusalem da deres eldste sønn var tolv år gammel. Kan det ha vært noen annen enn Maria som har sittet ned og mimret med forfatteren?

Bare den som kaster seg ut blir tatt imot. Nyttårsaften.

Jostein Ørum. Landvik kirke 31. desember 2015. Nyttårsaften.

Matteus 11,25-30.

I natt blar vi om kalenderen. Eiere av de gammeldagse veggkalendrene merker det best. Vi blar om fra et år til et annet. Fra. Til.

Det som vi blar bort fra vet vi en del om. Vi vet hvordan det ble. Vi vet hvordan det ikke ble. Vi vet om alt som gjorde godt og alt som gjorde vondt.

Det året vi blar til, vet vi ingen ting om. Egentlig.

Å se noen i et annet lys

Ørjan Kronheim. Østerhus Arbeidskirke. 2. s i Åpenbaringstiden: Jes 53,6-9. Kol 1,15-20. Joh 1,29-34

Har du noen gang sett noen i et nytt lys? Kanskje du hadde dine antagelser om en person. Kanskje hadde du tenkt basert på et førsteinntrykk eller til og med bare på rykter at den personen må ha vært sånn eller sånn, men så har du møtt personen på nytt eller for første gang. Virkelig møtt han, og så har du tenkt. "Åååja, var det sånn han egentlig var."

En annerledes jul?

Ørjan Kronheim. Østehus Arbeidskirke. Julaften.

Jes 9,1a.2.6-7. 1 Joh 1,1-4. Luk 2,1-20. 

"Det blir en annerledes jul i år."

Kanskje har du sagt det selv, eller du har hørt noen andre si det? Kanskje sitter følelsen dypt inni deg? Det er noe som gnager. Noe som ikke er som det skal, er som det var eller som man kanskje hadde håpet. 

Det blir en annerledes jul i år.