Voksen nok til å være barn

Konfirmasjonspreik, 

5.mai Eide Kirke, TMB

I riktig gamle dager hadde du reist til sjøs i morra. Rett etter konfirmasjonen. For da var du voksen nok til å reise fra far og mor.

Det hørte vel helst til unntakene at en tenåring ble sparket ut av hjemmet på den måten. Men sjeldent var det ikke.

Ennå kan man risikere en konfirmasjonstale i ett av hjemmene som i dag er pyntet til fest. «I dag er du blitt voksen!»  Men om bestefar eller en eller annen har planlagt i si det slik, kommer han til å bite seg i tunga og huske at presten sa: Det er du aldeles ikke! I vår tid og vårt samfunn tar slikt lengre tid. Heldigvis.

Men jeg skal nærme meg setningen «I dag er du voksen» ved å håpe følgende: at du er « Voksen nok til fortsatt å være barn!»

Og som en hjelp til å snakke om Far og Sønn….Mor og datter, skal vi reise oss å lytte til dagens hellige evangelium fra evangelisten Johannes:

«Halleluja»

1 Da Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa:
 «Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg. 2 For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham. 3 Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. 4 Jeg herliggjorde deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre. 5 Far, gi meg nå din herlighet, den herligheten som jeg hadde hos deg før verden ble til. Joh 17,1-5

I verdens største museum, Eremitagen i St.Petersburg i Russland henger det blant verdens største kunstskatter et uerstattelig bilde malt av Rembrandt. Han var mer enn god på maling og laget svære bilder.

Det jeg tenker på nå er 2 x 2.5 m i bredde og høyde.

Men det er ikke derfor det er så berømt.

Det er fordi det ikke finns maken til dette kunstverket som beskriver det å komme hjem når du har gått på trynet i livet. Skikkelig på trynet.

Det viser han som vi kaller «Den fortapte sønn»: Han hadde svidd av alle konfirmasjonspengene og hele arven. «Da kom han til seg selv» står det skrevet og gav seg på hjemvei.

Han var voksen nok til å fortsatt forstå at han hadde en far.

Og tok sjansen.

Bildet til Rembrandt er genialt fordi det taler tydelig til både jenter og gutter, fedre og mødre. For de to hendene som legger seg omkring skuldrene på den fortapte, og som ikke lenger er fortapt, men «Sønnen som kom hjem», er en tydelig grov mannehånd og en myk smal kvinnehånd.

Verdens beste maler ikke to forskjellige hender på samme hånd dersom han ikke vil si noe.

Dette vil han si fordi han kunne sin Bibel: Gud er en Far ….og en Mor som ikke kan glemme sitt barn.

Og han som er hovedfiguren i Rembrandts bilde er han som i dag holder følgende festtale i konfirmasjonen i Eide:

«Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg. 2 For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham. 3 Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.

Den fortapte, og etter hvert «hjemkomne sønn» tok sjansen på å komme hjem da kontoen var tom og livet knust.

Jeg har en bønn og en drøm for festen her i dag, for dere konfirmanter ..og alle foreldre: at dere har opplevd så mye barnlig trygghet at dere kan vende tilbake når dere snubler på voksne ben.

For også voksne ben må lære å gå – på nytt.

Finne hjem og finne hjelp.

Finne godhet når dagene ble onde.

Å bli litt mer voksen etter hvert, er å leve sitt eget liv. Og løses ut fra foreldre på en naturlig måte.

Men fortsatt ha et sted å vende hjem.

Hva får du til konfirmasjon er en setning som går igjen. I dagens festtale sier Jesus: «gi evig liv til alle som du har gitt ham».

5 mai 2016. En dag midt i tiden, kommer til huske den. Er det forresten noen som har fødselsdag her i dag?

Men denne dag er også en dag for å knytte evighet inn i livet. Derfor er den store gaven «Det evige livet», den du har risset inn som en refleks ved å si og tegne «Hører Herren til»

«Jeg herliggjorde deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre. 5 Far, gi meg nå din herlighet, den herligheten som jeg hadde hos deg før verden ble til.»

Det blir tatt mange bilder  i dag. Av festen der hjemme. Kan dere forresten huske å ta et bilde av festbordet før dere begynner å herje rundt det så vertinnen, mor …eller er det far som har pyntet …? …kan få et hyggelig minne fra strevet.

Og bildene vil følge dere. Kanskje et langt liv.

Fra en fest midt i ungdomstiden.

Men bildene vil nok ikke vare like lenge som Rembrandts bilde fra 1662 av en sønn kom hjem.

Og dermed har vi tatt et skritt enda lenger frem.

Eller tilbake.

Til den himmelske festen vi alle er kalt til.

Den som Kristi himmelfartsdag er et Vorspiel til.