Før lamminga ….eller Lammets teologi

3.søndag i påsketiden, 

TMB, Eide kirke

Konfirmasjon kalles ”vårens vakreste eventyr”.

Her i Eide kirk står det tradisjonen tro et tjuetalls hvitkledde ungdommer på Kristi himmelfartsdag.

Striglet og strøkne for fest.

Men det er et annet hvitkledd eventyr som er like vakkert.

Nyfødte lam som gjør sine kåte kast på vårens grønne gress.

Det er snart lamming. Noen få sauebønder har det ekstra travelt.

Denne søndagen handler om får og hyrder.

Det gjelder alle til alle tider.

Og oss.

Her og nå.

For tekstene handler i dag om

• Gjetergutten David som er ute og gjeter småfeet og blir kalt til konge
• Og som derfor har god bakgrunn for å skrive Salme 23: Herre er min hyrde: verdens mest kjente tekst om sauehold og sjelsliv.
• I evangelieteksten om Jesus som har medynk med folket: ”Som får uten hyrde”
• Og til slutt Peters testamente: ”2 Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet. 3 Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken. 4 Når den øverste hyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens seierskrans som aldri visner.”  
• Etter oppstandelsen spurte Jesus Peter 3 ganger: ”Elsker du meg, Peter?”  Da ringte det 3 sauebjeller for ørene hans og han husket sine 3 fornektelser. 

Og for den treenige Gud gjelder en ting: kjærlighet.

Kjærlighet: Like nyfødt som lam.

Kjærlighet : Den som blir født ved han som gav seg selv som offerlam.

Lammet går igjen i Bibelen.

Vi har nettopp avsluttet en tid der lam står på menyen.

Og en høytid der påskelammet gir den dypeste mening.

Blir vi i søndagens evangelium møter vi Guds lam som Den gode hyrde.

Et lam som gir liv

En hyrde som leder.

• Den gode hyrde tar underhyrdene avsides: Først lytter han til det disiplene har å berette fra liv og tjeneste. Jesus lytter til gleder og sorger. For å kunne gi må man få: Jesus låner deg øret og gir deg oppmerksomhet…………..for å gi hvile og næring.
• Og Jesus lar seg avbryte selv om han har tatt disiplene avsides. Som sauebonden om nødvendig må våke for å ta seg av nye lam som fødes, kalles vi med Jesus som eksempel til å være i virksomhet når fårene skal fores og følges opp. Det nytter ikke å pukke på normalarbeidstid og frisøndag!
• «Lammets teologi» handler om omsorg og medynk. Da Jesus så den store flokken som fulgte etter leser vi: «Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting.»

Lammets spontane og ukontrollerte hopp og sprett er avvæpnende vakkert.
Saueflokken som løper skremt i alle retninger kaller på andre følelser.
Følelsen av at bildet passer godt inn i vår tid.
På mennesker.

Kirka.

Alle meningene.

Jesus møter ikke dette med kritikk og dom, men med sanne ord og sunn lære.

I vår tid kan det kalles trosopplæring.

Her og nå i kirka. Over en åpen bibel hjemme.

Til onsdag i Østerhus arbeidskirke om Romerbrevet. For å gi noen eksempler.

• Lammets fornøyelig lek brytes av plutselige innfall av søke til søyas velfylte jur for en styrkende tår. Også for oss som er Herrens får er det viktigere med mat enn mening med alt. Derfor se Jesus at folket trenger noe å spise. Han lar det spire og gro så tusenvis får mat av det som var beregnet til to. «Han lar meg ligge i grønne enger.»
• Og disiplene blir brukt til å organisere: De organiserte folket i matlag og bibelgrupper, i små og større forsamlinger alt etter som; og de løp bena av seg med brødet og fisken som ingen ende ville ta!
• Og det store under er: det tar ennå ikke slutt. Av de tolv kurvene med restemat etter festen kan vi spise ferskt brød den dag i dag.

Ja, nettopp i dag. Når vi går til Lammes måltid.

Velkommen til bords!