Prisen å betale for en rensket åker

Jostein Ørum, Såmannssøndagen.

Må ugress alltid fjernes?

Aleksander Solsjenitsyn, forfatteren som med penn gikk til angrep på det sovjetiske samfunn og måtte rømme landet, sa: «Om det bare var så enkelt at det fantes onde mennesker som med kaldt blod foretok seg onde ting, da behøvde vi jo bare skille disse ut fra de andre og uskadeliggjøre dem. Men det som skiller mellom godt og ondt går tvers gjennom hjertet på hvert enkelt menneske. Og hvem kan tilintetgjøre en del av sitt hjerte?»

Det litt diffuse størrelsen Himmelriket kan bare forklares ved lignelser. Jesus bruker mange ulike innfallsvinkler. Bare i det trettende kapitlet hos Matteus, finner vi seks-sju helt forskjellige lignelser, som med ulike ord belyser hvert sitt aspekt av hva Guds rike er.

I denne lignelsen advares det mot unyansert nidkjærhet i møte med alt som ødelegger det ideelle resultatet. Himmelriket skal inntil videre ikke være et rensket fellesskap, ikke et sted man kaster ut det og dem man mener er ugress. La det stå. La det være. Lev med det.

Guds rike bør ikke være åsted for utrensking.

En mann sådde godt korn i åkeren sin. Hvor kommer da ugresset fra? Såmannens forklaring på dette sier ikke så mye, men likevel alt: det kommer fra fienden.

Det gode er sådd utover. Det finnes over alt, innimellom alt. Det onde er sådd utover. Det finnes over alt, innimellom alt. Side om side.

Ugresset er ikke velsignet greit, men la det likevel stå.

Å luke det vekk, kan gjøre alt verre. Det finnes nemlig noe som er verre enn en rensket åker: Man kan komme til å ta feil.

Er det så sikkert at man klarer å skille ut de gode plantene man egentlig vil ha fra ugresset man egentlig vil ha fjernet? Det gode kornet mellom ugresset kan fort forsvinne i samme grep. Faren for å gå for hardt frem er overhengende. Prisen å betale for en rensket åker kan bli for høy. Det er ikke verdt det.

En gang luket Gud ut ondskapen på rot. Da var det Noa og hans hus som ble stående igjen. Etter det lovet Gud å aldri luke vekk menneskene igjen.

Fortsatt skal det sås, fortsatt skal det pleies. Men ugresset og hveten, det gode og det destruktive, skal og må leve side om side til tidens slutt. 

Slik er Himmelriket. Slik er den store såmannen.

Og til slutt skal det renses.

Men det er en annen historie - og den er ikke vår å fortelle.

Matteus 13,24-30:

Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ‘Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’ ‘Det har en fiende gjort’, svarte han. Tjenerne spurte ham: ‘Vil du vi skal gå og luke det bort?’ ‘Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.’»