Årets påskeprekener i Landvik og Eide
v / T.M. Berntsen
”Hus” er et godt bilde. Fire vegger. Og det er (minst) 4 vegger i et kirkerom.
Påskens fire dager kan stå for disse veggene.
Kirken er et hus. Ofte et gammelt hus. Men den er mer enn et hus.
Da Jesus ryddet tempelet som hadde utviklet seg til en markedsplass ble han utfordret:
…. tok jødene til orde og spurte ham: «Kan du vise oss et tegn på at du har rett til å gjøre dette?» 19 Jesus svarte dem: «Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager.» 20 «I førtiseks år har de bygd på dette tempelet, og du vil reise det opp igjen på tre dager?» sa de. 21 Men det tempelet han talte om, var hans egen kropp. 22 Da han var stått opp fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.” (Joh 2)
Kirken er Jesus. I egen person. Som et hus. Med 4 vegger.
Vestveggen: Palmesøndag: Jesus kom, kommer og kommer igjen.
Påskens og troens første skritt er lyden av Jesus som kommer. Han toget inn i Jerusalem på en eselrygg. Konger flest ville valgt seg en hvit hingst eller sort Mercedes, men Jesus kommer i uventet skikkelse. Fordi han er konge av en annen verden.
Påskens første farge er ikke gult, men grått. Jesus gjør seg bruk av et grått esel. Eselet har aldri stått høyt i kurs. Slik kan Vår Herre også bruke deg og meg når vi synes vi er grå, uverdige, lite tess. Og har andre slike følelser.
Troens hus er en åpen dør for Gud. Vår Herre tvinger seg ikke innpå folk, men han kaller deg til å komme. Komme til Jesus ved enkelt og stille be ”Herre, kom!”
Første gang du kom bar noen andre deg inn. Når du har lært å gå skal du fortsatt komme som et barn som strekker ut en hånd og tar i mot.
Palmesøndagens vestvegg er også å finne en kirkedør for inngang og utgang i livet. Ha som vane å søke Herren som et troens hus i kirkens hus.
Sørveggen: Skjærtorsdag: Troen er et verb. John 13,1-17
Kirkens sørvegg har en åpen dør mot solen når den står som høyest. I senit. Og Skjærtorsdagens vindu og dør åpner for solen som ”smiler i støvet.
Han som satte solen på sin plass, gav stjernene deres bane, som englene tjener og Moses skalv for: sitter disiplene så nær at de kjenner kroppsvarmen.
Det er så mange ord i verden. Mye snakk som blir glemt.
Men verbene husker vi. ”Gjøre”-ordene I Skjærtorsdagens beretning om fotvaskingen er verbene: ”reise seg”, ”legge av seg”, ”ta og binde om seg” (et linklede), ”vaske”, ”tørke”, ”kommer” (til Peter), ”ta på seg (kappen igjen) og ”setter seg ved bordet igjen”
Peter synes det blir i overkant at Mesteren skal tjene dem med fotvasking, men Jesus overbeviser ham med ”Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg”. Troens hus og husets vestvegg er å bli betjent av Jesus, bli tilsagt ord om nåde. Ordet, dåpen og nattverden er nådemiddel.
Tro er ikke å få til, men å være til der himmelriket er nær i Jesus nåde.
Som et verb. Og en modell.
”Forstår dere hva jeg har gjort ?” spurte Jesus etter fortvaskingen. De ante det nok. Og troens forståelse fører til forandring.
Det er verbene vi husker. Når vi har bøyd oss ned og vasket andres føtter.
Nordveggen: Langfredag: I ly og lys av langfredagsmørke
Nordavinden er kald. Uansett hvor den kommer fra. Vi merker fort når temperaturen går ned. Etter sommervarme dager i den stille uke, ble den en kaldere trekk.
Noe av det mest uhyggelige ved de sjeldne solformørkelser er det kalde gufset…og at fuglene slutter å synge.
Langfredag. Selv om den på engelsk heter ”Good Friday”, er den stadig den lengste, mørkeste og dystreste av alle påskens dager. Og alle dager uansett.
Dagen for venners svik: De som stod nærmest. Peter. Renskåren fornektelse for å berge sitt eget skinn.
Dagen som avslører hvor mye lettere det er å ta til søvn enn til strid: ”Klarte du ikke å våke en eneste time”: og vi glipper med øynene under preken eller i andre enda mer hellige øyeblikk og tenker: ”Nei, jeg greier faktisk ikke det”
Dagen for Judas-kyss. Dagen da dette og andre uttrykk skives inn i alle verdens språk og blir sterke, symboltunge uttrykk.
Langfredag. Den kalde nordavind blåser over slettene og gir medvind til de som kommer væpnet for å arrestere Jesus. Og medvind til alle som jager langs veiene for å fordrive dem som følger Jesus i dag.
Nordavinden blåser dødt løv gjennom rettsalen der ”hele Rådet prøvde å skaffe vitneutsagn mot Jesus”…..og fra det høyere nord, fra Roma, kommer han, Pilatus, som bøyer kne for folkeopinionen og skriver under dødsdommen.
Behagelig temperert for alle himmelstrøk er den nordavind som på Langfredag hvisker ”Hva er sannhet?”
Og Pilatus filosofi gjenfødes i ropet fra mengden: ”Korsfest”
Det er Langfredag. Fridag for de fleste. Men bødlenes arbeidsdag. Og terroristenes tidsalder. Iskalde langfredagsvind blåser over torg og terminaler i Europa.
Folket drar kappene tettere om seg. Lukker sitt sinn.Og låser døren.
Men det kaldeste vindkastet kommer ikke fra nord. Det kommer fra det høye når Jesus roper med høy røst ”Eloi, eloi, lema sabaktane”: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”
Etter dette blir det helt stille.
Den kalde langfredagens nordavind stilner. Han som hadde levd og døde i dette vindraget utåndet.
…..stillhet….
Etter dette, i all ettertid, og i dette øyeblikk lever vi med denne forsoningens vegg, denne dør, dette vindu, denne frelseshistoriens marmorsøyle.
I ly og i lys av Jesu frelsesverk.
I ly og i lys av Langfredagens mørke.
Ditt kors, o Krist, ble verdens sol, dets lys ei grenser kjenner.
Ditt kors, o Krist, ble ærens stol, der livets lue brenner.
På korset åpner du din favn for hver forvillet synder.
Fra korset, i din Faders navn, du verden fred forkynner. (Edin Holme)
I ly og i lys av Jesu forsoningsverk.
Len du deg inntil den veggen..
I ly for nordavinden.
Søk hans Ånd
Mens det enda er ånde i deg.
Østveggen: Påskedag: En vegg er vekk, en vei er blitt til
”En vegg er borte” sier vi for å beskrive tapet av noen som stod oss nær.
Påskedag er en vegg borte, en stein rullet vekk og Jesus er kommet oss nærmere, nærmere enn tårene på ditt kinn, nærmere enn huden, tettere enn din egen skygge.
Påske er oppstandelse fra de døde. Jesus er oppstått. På det hviler hele den kristne tro. Uten den er det hele bare en stor vits. Så stort står det om.
Dersom vi et øyeblikk tenker oss kirkens østvegg revet, hva ser du?
Solen som står opp
Kirkene ble lagt vest-øst for å vende blikket og oppmerksomhet mot solen. Den er symbolet på Jesus som står opp der øst.
”Solen på himmelen lukket sitt øye den dag da solen på korset gikk ned.
Da stod naturen i dobbelt døds møye, dobbelt formørkelse var der da skjedd.
Men på vår påskedag så man opprunnet begge de soler som syntes forsvunnet.”
Slik vever Petter Dass sammen skaperverk og frelsesverk.
Derfor danser solen i glede påskemorgen. Jesus er Guds Sønn som var med da sol og måne fikk sine baner. Å være en kristen er ikke å rømme verden, flytte inn i et troens isolat. Det er å se Faderens skaperverk, fordi hans Sønn gave deg nye øyne å se med!
Og vi ser det skaperverk som skal brukes, men også bevares. Være forvalter snarere enn forbruker.
Se mot øst og den tomme grav
Østveggen faller og vi ser de nakne markene og tror og vet at det skal spire.
Slik søker vi til den tomme grav, til kilden, til Guds ord, til evangeliet for å hente såkorn til troen. Like naturlig som bonden setter en potet eller såkorn i jorden for at det skal bli avling, like nødvendig er det at vi søker det som vokser til tro og tjeneste: Guds eget ord.
Den nye dag begynner i Øst
”Gårsdagen er forbi, morgendagen har ingen sett, i dag hjelper Herren” et visdomsord som nesten kunne vært et bibelsitat. Her i Guds hus, med Østveggen nede øser Herren ut liv for
- • dagen i dag: grip den!
- • for årene du regner med å få: men hva vet du om det?
- • for den evighet du aner: når graven din kastes igjen er det en som har gått ut av sin, og han skal vekke deg til nytt liv!
Bak østveggen går det en vei videre.
Hvor går veien?
- • Hjem: til barn, ektefelle, familie
- • Gjennom nabolag og nærmiljø, men ikke forbi..bank på en nabodør!
- • Til nye generasjoner:
- • Mot det nye skaperverk
- • Til verdens ende…..i Øst til våre trossøsken i Egypt
- • Og til møte med dem som kommer på veiene fra Øst….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar