Om å bære staur eller kors

07 februar fastelavn Landvik

Søndagspreken ved sokneprest Berntsen

Fastelavn er å lage seg til faste; forberede seg på å følge Jesus på lidelsesvegen. Noen gjør mer ut av det enn andre, men det er ganske utbredt i hvertfall å spise fastelavnsboller selv om du får de uten krem til kirkekaffen i dag! Og vi kan jo oppdatere kunnskapen på at Karneval kommer av Carne vale: si farvel til kjøttet og holde seg med en eller annen faste, å vite at dagen i morgen heter ”blåmandag” fordi man kledde alteret i blått, det ble for dyrt og derfor gikk man over til lilla, at tirsdag var ”feitetirsdag” fordi det var siste anledning til å lange i seg før fasten som begynner på ”askeonsdag” da man tegnet seg med et askekors i panna.

I Landvik begynner fasten med gudstjeneste onsdag kveld og i tillegg til det såkalte alminnelige skriftemål som der blir forrettet tilbyr vi på onsdager i denne fastetiden personlig skriftemål. Denne ordningen som er et evangelium ved å høre og kjenne personlig tilsagt tilgivelse for en konkret synd, er nok ikke holdt så høyt som Jesus og Skriften anbefaler. Det vil vi herved gjøre noe med; du skriver et kryss på timelisten og innfinner deg på dette tidspunkt. Kort eller lengre samtale og 

bekjennelse. Privat og taushetsbelagt.

Man kan også gjøre denne påsken til en fornyelse ved å lese Jostein Ørums bok ”De som så ham” og også høre ham holde en fastesamling på Bibelskolen neste søndag kveld. Og i denne preken: Hva er fastefokus; hva kan fornye trosvandringen ?

17.mars 1971 overlot Per Borten nøkkelen til statsministerkontoret med følgende setning som er blitt hans politisk ettermæle:

”Jeg vet ikke om det er ubeskjedent, men kanskje min oppgave mer kan sammenlignes med det å bære staur.  Alle som har prøvd det, vet at man kan få vanskeligheter underveis hvis stauren begynner å sprike oppe på skuldra.”

Nå bærer vi staur i kirka; om det ikke peker i så mange retninger så er i ihvertfall sprikingen åpenbar. Men dette er ikke noe nytt. Slik har det vært til alle tider.

Mer eller mindre. 

Noen mister motet av slikt og spør hvordan det skal gå? I evangelieteksten hørte vi ”de skjønte ikke noe av det” og forstår at også de første disipler var engstelig for hvor det bar. Sprikende staur kan gi spredt fokus. Derfor vil vi samle fokus ved å si med Jesus: ”Ja, dere skal bære staur! To staur som ett kors. Hos Matteus sier nemlig Jesus dette til en Peter som prøvde å stoppe ham med ordene ”Dette må ikke skje deg Mester”: Den som vil følge etter meg må ta sitt kors opp og følge meg. Bære staur. Ikke staur som spriker. Men staur som samler.

Den ene staur rotfester deg i jorda og gir deg derved himmelretning og den andre som en støttestav og holdepunkt for din neste. Fastetid er øve seg i å bære staur. To staur.

Ett kors.

Å bære sitt eget og være berget ved hans kors. Jesu kors. 

Alterbildet i Landvik kirke gir en tydelig retning. Og på alterbordet skal vi nå rulle ut denne duken med skriften ”Straffen lå på ham for at vi skal få fred”.

"Se, min tjener skal ha fremgang, han skal opphøyes og løftes opp og bli svært høy. Slik mange ble forferdet over deg - så ødelagt var han,  han lignet ikke en mann, han så ikke ut som et menneske - slik skal mange folkeslag undres, for hans skyld skal konger lukke sin munn. For det som ikke ble fortalt dem, skal de se, og det de ikke hørte, skal de forstå."

Jes 52,13-15

Bordet dekkes med brød og vin i spennet mellom det første måltid og det himmelske engang. Der er plass til deg og alltid en til... Det er et måltid med andre boller. Fastetid er tid for å hvile ved Jesu kors. Hvile og vite at Jesus er mellommann. 

På fredag var det Dietrich Bonhoeffers fødselsdag. Han ble født i 5.2.1906 og henrettet 9 april 1945. Jeg legger ikke skjul på at han er mitt teologiske forbilde. En av hans hovedteser er ”Kristus mediator”: Jesus Kristus er mellommann. Paulus sier i den andre av dagens tekster:

"For Gud er én  og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv som løsepenge for alle. Slik var vitnesbyrdet da tiden var inne." 

Dette betyr, sier Bonhoeffer,  at det ikke finns noe umiddelbart forhold; alt er avhengig av noe i mellom: øynene som ser, arven du bærer med deg, menneskers meninger som former, ditt eget kjød.

At Jesus er mellommann, mediator betyr at han går i mellom: han bærer vår synder, men lærer oss også å tyde og tolke tilværelsen. 

Det er ikke slik at våre umiddelbare menneskelige tokninger er riktige: se på Peter og hvorledes han blir korrigert av Jesus: 

”Vik bak meg Satan, du har ikke tanke (sans) for det Gud vil” 

(Matt 17,23). 

Og menneskelige meninger blir ikke automatisk riktige om det er mange som mener dem. Jesus lærer oss å tolke og tyde. At livet består i å leve ved korsets fot.

Og selv være føtter for kors. Bære staur. 

I et profilforedrag som er lagt ut på menighetens prekenblogg: på preika.blogspot.no ligger mitt bidrag til reformasjonsjubileet i 2017: en av tesene er ”Vi øver oss i å bære korset”: Luther understreket korset, anfektelsen og prøvelsene som troens kjennetegn. I denne lidelsen ligger livsvisdommen som gjør oss avhengige av Guds nåde og mer kvalifiserte til å møte vår nestes og verdens nød. 

Det handler om den anfektede tro; den prøvede tro, den tro som sliter og sloss, som kjenner gru og gråt. Heri ligger fastens visdom: at det å bære korset er ikke smaken av seier, men smerte og svie…Bære staur så det svir. Det er fastetid det Herrens år 2016; i disse dager legges frem forslag til ny kirkelov og på mange måter er det en ”Bortensk ” staurbæring på gang. Hva er kirken kjennetegn? I 1530 skrev Luther om Notae ecclesia; kirkens kjennetegn: (Guds ord/ dåpen/nattverden /nøklemakten /diakonien/ bønnen/ og  7. KORS OG LIDELSE:

”For det sjuende kjenner man igjen det hellige kristne folket i det ytre på det hellige korsets kjennetegn og helliggjørelsesmiddel, at man må lide all ulykke og forfølgelse, alle slags anfektelser og vondt(slik som det tales om i bønnen Fader Vår) av djevelen, verden og kjødet. F.eks. nedtrykthet, usikkerhet og forskrekkelse, fattigdom, forakt, sykdom og svakhet, for at vi skal bli likedannet med vårt hode, Kristus. Og årsaken til dette er rett og slett at man holder seg til Kristus og Guds Ord og på denne måten lider for Kristi skyld. (Matt.5,11-12:"

Fastetid er å bære staur. 

To staur. 

Et kors.