Julaften, Østerhus ØK
Hva ønsker du deg?
Eller, hva behøver du?
I år har jeg ønsket meg sokker. Det handler ikke om at det
er synd på meg, som er blitt så gammel, så kjedelig, eller så lite oppfinnsom
at alt jeg kan tenke meg er noe å tre over tæra. Det handler om at
jeg trenger sokker.
Ja, ikke bare har jeg ønsket meg det, men jeg forventer det.
Jula handler mye om forventninger.
Om det som skal komme.
For mange er maten det store. Jeg holdt på å si i gamle
dager, men til og med da jeg var mindre, og ikke bare i kalenderbetydningen, ble
ikke julekakene satt ut før julaften, eller kanskje lille julaften. I år er jeg
allerede gjennom et par bokser med risboller, silkekaker og hjemmelaget
marsipan. Og det har vært nydelig. Men kanskje sitter det noen her enda, som
har gjort slik den gamle skikken forteller. Spart litt på pålegget, kuttet ned
på smørret, mens det eneste de kan tenke på nå er ribbe. Veltet i fett,
brunsaus og tyttebærsyltetøy. Forventinger handler ofte om hva man gjør det til
selv.
For andre er presangene det viktigste. Hva man gir og hva
man får har mange forventinger knyttet opp mot seg. Men det er ikke alltid man
ønsker eller forventer det man behøver. Og det er heller ikke alltid man
behøver det man ønsker.
I år har jeg som sagt gått høyt ut med sokkeplanen min, målet
er å skape revolusjon i sokkeskuffen, ut med det gamle, inn med det nye. Derfor
har jeg selv ikke fått det tydelig formulerte spørsmålet om ønskeliste. Har du?
I så tilfelle, hva står det på din? Kanskje er det et platt
poeng, eller kanskje er det interessant, men noe jeg har tenkt på er det faktum
at vi sjeldent ønsker oss noe vi har. Eller om ikke like sjeldent, men
fremdeles en bemerkelsesverdig ting å gjøre – er å ønske seg noe man har fått
før.
Det er som om hver
gang ønskelisten skal fylles ut skal vi liksom finne opp kruttet på nytt? Jeg
har selv gjort det, latt alle mine ting og duppedingser måttet skrive seg inn i
manntallet for å se hva som mangler – eller i det minste hva som kan føyes til.
Det må liksom være noe nytt, noe annet. Går det egentlig å
ha en forventning til noe man har fått før?
Dagens første lesetekst handler også om forventninger. I
Jesaja kapittel 9 kan vi høre profeten tale om han som skal komme. Han som er
oss gitt.
For et barn er oss født,
en sønn er
oss gitt.
Herreveldet
er lagt på hans skulder.
Han har fått
navnet
Underfull
rådgiver, Veldig Gud,
Evig far,
Fredsfyrste.
Profeten Jesaja forteller oss hva vi kan forvente oss, han
forteller oss hva som skal komme, og han forteller oss hvem som kom. Men han
forteller også noe annet, for i vers 2 får vi høre hvordan Jesaja beskriver rammen for de
forventinger som blir lagt.
Det folket som vandrer i mørket,
ser et stort
lys.
Over dem som
bor i dødsskyggens land,
stråler
lyset fram.
Det er ikke nødvendigvis vanskelig å se mørket i blant oss,
i verden, i dag. Om det er bomberegnet i Aleppo, terroren mot våre trosssøsken
i Egypt, eller annen meningsløs vold, terror, krig og urett. At verden er mørk
er ikke vanskelig å argumentere for, men hva med meg? Vandrer jeg i mørket slik
Jesaja profeterer– eller er jeg bare en tilskuer til mørkets frembrudd over
andre himmelstrøk? Spørsmålet er; hvilket lys trenger jeg?
Forventinger handler mye om hvor du er selv? Det er klart
har du ikke spist smør eller annet enn servelat de siste 24 dagene er
forventningene sannsynligvis større til årets julemiddag enn dersom du har
proppa i deg julekaker til det omtrent tyter ut av ørene. Men hva så med
mørket? Lever vi så opplyst at håpet om han som er verdens lys ikke har jord å
gro i. Har vi det kanskje så godt at forventningen om en frelser omtrent blir
ubetydelige. Eller, ikke ubetydelige, men de gjelder i alle fall ikke for oss.
Men for dem.
Å bekjenne at man er i mørket har blitt en vanskelig vei å
gå for mange. Det strider liksom mot alt det vi moderne mennesker står for.
Strider mot tanken om at vi skal greie oss selv, at vi skal lyse opp vår egen
vei. Det ligger for mange et nederlag i det å ikke greie det selv. Og det skal
vi ta på alvor. Men kanskje handler det også om forventninger. Ikke bare til
jul, mat og presanger – men til livet selv.
Kanskje har du opplevd at dine forventninger ikke slo til.
At livet ble litt annerledes enn den planen du la noen år tilbake. Det kan være
forholdet som gikk i stykker, eller kjærligheten du fant på den merkeligste
plass. Det eneste som sannsynligvis er sikkert er at forventningene du hadde til
livet – handlet om hvor du var da.
Det folket som vandrer i mørket,
Ser et stort lys.
Over dem som bor i dødsskyggens land,
Strålet lyset frem.
Det er ikke vanskelig å forvente noe av lyset, men hva
forventer man av mørket?
Det eneste som er sikkert når det blir mørkt, er at dersom
det er lys vil du se det.
Den som sitter i mørket vil kunne se lyset i hver en krok. Mens
den som selv tenker at han sitter i lyset, vil kanskje bare se mørket rundt
seg.
Julens budskap er budskapet om gaven som vi allerede har fått,
men som vi likevel kan forvente oss noe fra. Det er budskapet om Han i det høye
som strakte hånden ut til oss i det lave. Det er budskapet om Gud som ble
menneske – og om lyset som skinner i
mørket.
De viktigste gavene, de viktigste ordene er ikke de vi
finner på og som er nye hvert år, men det er de ordene og den gaven som blir
gitt oss hver dag.
Som historien om den gangen Keiser Augustus sendte ut
befaling om at hele verden skulle innskrives i manntall.
Julen handler mye om forventning. Om det man ønsker seg, som
ikke alltid er det man behøvde. Mitt håp er at dette ble jula hvor julematen
smakte slik du forventet, om du har fastet eller proppet eller om det er gris
eller sau . Og så håper jeg det ble jula
hvor du fikk de sokkene du ønsket deg og det ble en felles sokkerevolusjon i
Østerhus, Holvika, Støle og omegn,
Og til slutt så ønsker jeg at dette ble jula hvor det vi
virkelig behøvde, var han som er lyset i vårt mørke. Han som elsker oss og han
som er den frelseren vi allerede har fått. Han som er i går og i dag den samme,
ja, til evig tid.
For et barn er oss født,
en sønn er
oss gitt.
Herreveldet
er lagt på hans skulder.
Han har fått
navnet
Underfull
rådgiver, Veldig Gud,
Evig far,
Fredsfyrste.
Jesus sier; Jeg er verdens lys, den som følger meg, skal
ikke vandre i mørket – men ha livets lys.
Kanskje var det ikke det vi forventet eller ønsket oss – men
kanskje er det akkurat det vi behøver.
Amen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar