Jeg skammer meg ikke

Landvik kirke 29. oktober 2017. Tale ved femhundreårsjubileet for reformasjonen.
Sokneprest Jostein Ørum

Det er femhundre år siden reformasjonen begynte. På jubileumsdagen skal vi ære reformasjonen ved å levere noen teser for vår tid. Og samtidig vil vi ære den klassiske, lutherske prekentradisjonen ved å la det være tre teser.

Tese 1: Jeg skammer meg ikke for Gud eller mennesker.
Når vi markerer femhundreårsjubileum for reformasjonen – hva er det vi feirer da?
Vi feirer ikke at det ble et brudd med moderkirken. Vi feirer ikke at vi slipper å være katolikker. Vi feirer ikke krigene som oppsto i kjølvannet. Vi feirer heller ikke diskusjonene og kranglene mellom alle oss som kaller oss protestanter eller lutheranere. Men: Vi feirer at vi ikke har noe å skamme oss over.

Min gjenløser lever

Landvik kirke 1.oktober
Ungdomsprest Ørjan Kronheim
Bibeltekstene: Evangeliet, GT, brev

Min gjenløser lever,

jeg vet at han lever,

skjønt verden har sagt han er død.

Fra hvorfor til hvordan

Eide kirke søndag 24.september

Sokneprest Jostein Ørum

Bibeltekst

Det er vanskelig å skjelne mønsteret, men hvor han enn går, finnes det mennesker som har møtt ham på ulike måter.

De som prøver og de som ikke prøver

 Landvik kirke søndag 3.september

Sokneprest Jostein Ørum

Bibeltekst

Vi behøver ikke ta oss så alvorlig, men talentene våre.

En knagg for troen…eller en krakk å legge den på

Landvik kirke søndag 20 august 2017

Sokneprest Tom Martin Berntsen

I min tale denne søndagen løper følgende linjer sammen;

-       et ord fra Romerbrevsteksten: For Kristus er lovens ende og mål, så hver den som tror, skal bli rettferdig: troen…og ordet er den røde trå i arven etter reformatoren ( 500 år),

-       en linje fra mine første år som bibelskolelærer med særskilt ansvar for troslæren,

-       og en linje fra mine drøye 20 år som sokneprest…en linje jeg gjerne vil la være det som står etter meg når det når det nå  blir en endring i rollene i menigheten……en vev, et flettverk med tre tråder

Korset i grunnfjellet - Påskedag

Jostein Ørum

Det er en tom grav og et tomt kors.

Du må finnes - Langfredag

Jostein Ørum

Det står at vi kan banke på, så skal det lukkes opp. Men det er ikke alltid så enkelt. Bare se på Jesus selv. Han banker, men ingen lukker opp. Han slynger sine bønner mot himmelen, men bare taushet kommer tilbake. La meg slippe! sier han, men han slipper ikke.

Å leve med troen på Gud, er ofte som å banke på en dør ingen lukker opp. Men vi tror likevel.

Den enes død, de andres brød - Skjærtorsdag

Jostein Ørum

Han kunne kommet gjennom påskeferien ubrutt og påskebrun – og latt brødet ligge i ro. Han kunne beholdt brødet sitt og livet sitt. Ingen kunne sagt noe på det.

Nådens sprengkraft

2.s i fastetiden 

Østerhus ØK

Ja, hva er det der egentlig, Sørlandet?

Såmannssøndag

Østerhus arbeidskirke 

ØK

Hva hører du?

Kyrie, eleison

Østerhus arbeidskirke, 4.s. i åp. 

ØK

Han hjelper de undertrykte til deres rett,

han gir mat til dem som sulter.

Herren setter fri dem som er bundet.

Herren gir de blinde syn.

Herren reiser de nedbøyde opp.

Herren elsker de rettferdige.

Herren verner innflyttere.

Han holder enker og farløse oppe,

men gjør veien kroket for dem som gjør urett.

Herren er konge til evig tid,

din Gud, Sion, fra slekt til slekt.

Halleluja!

Hvor er vi på vei?

En nyspisset blyant

Landvik kirke, 22.1

TMB

Landvik kirke gjennomgår en omfattende takreparasjon for tiden. Lekkasjene og råteskadene vil bli skjult under takstein og hvitmalt panel, men ett tegn er tydelig og vil påkalle vår oppmerksomhet: Den øverste delen av tårnet er dekket med ny kobber.

På avstand ser det ut som en nyspisset blyant.

Og det er nettopp det kirken skal være der den står ved livets veikryss. Et skriveredskap om livet og livets Herre.

Ballast, ikke belønning

 2. søndag i åpenbaringstiden

Eide kirke, Jostein Ørum

I mange år har jeg hatt et lite ikon på nattbordet, en billig kopi. Selve bildet er falmet og limt skjevt på den lille platen. Det kostet meg syv kroner i et egyptisk kloster, men ligger på nattbordet for å minne meg om noe jeg ikke har råd til å glemme.

Motivet viser to menn i en elv. Den ene mannen er kledd i en kamelhårskappe. Han er i ferd med å døpe den andre. Jesus har kommet for å bli døpt av Johannes i elven Jordan. En due flyr over de to, og en stemme sier: Du er min sønn, den elskede, som jeg har glede i.