Sokneprest Jostein Ørum
Det er vanskelig å
skjelne mønsteret, men hvor han enn går, finnes det mennesker som har møtt ham
på ulike måter.
To menn står overfor hverandre. De har trukket seg vekk.
En ansamling av mennesker står på avstand og betrakter de to. Man kan se at den
ene av dem er den svake parten, som behøver noe fra den andre. Den andre er
hjelperen. I folkemengden vet de fleste at den ene er døv og har store
vanskeligheter med å snakke. Nå ser de at den andre tar to fingre og stikker i
den døves ører. Deretter tar han sitt eget spytt, strekker ut armen, og berører
den andres tunge, før han bare sukker og
sier: «Lukk deg opp!»
Folket står ikke lenger unna enn at de kan høre at ordene
der borte nå flyter rene og klare. Ørene og tungen virker!
På avstand står mirakelmannens venner. Det kan hende de
tenker: Jaså, det var slik han gjorde det
i dag.
De har sett mye, men det er vanskelig å skjelne
mønsteret. Noen ganger, som i dag, spiller Jesus fra Nasaret på lag med det som
er vanlig blant tidens medisinmenn, både blant deres eget folk, jødene, og hos
de romerske okkupantene: fingre og spytt. Det var slik man gjerne gjorde det.
Andre ganger har han laget en deig av leire. Noen ganger gjør han ingenting,
bare snakker. I blant står han nært inntil dem han helbreder, men de kan også
befinne seg på et helt annet sted. Han kan be en bønn på forhånd, eller han
kan, som i dag, bare sukke. Noen ganger taler han til personen foran seg, andre
ganger henvender han seg til demonene. Han tar dem i hånden – eller han lar
være. I blant handler han på oppfordring, i blant gjør han det ubedt.
Det er vanskelig å skjelne mønsteret, men hvor han enn går,
finnes det mennesker som har møtt Jesus på ulike måter. Ingen av disse kan fullt
ut si: Slik og slik handler Jesus med
mennesker. Men de kan si: Slik og
slik gjorde Jesus med meg.
Dette er den evige fristelsen, som har født så mange
organisasjoner og kirkesamfunn; mitt møte med Gud er mønsterdannende. Er det
derfor Jesus oppfordrer innstendig til ikke å fortelle det som har hendt videre?
Guds inngripen vil alltid være ferskvare og bør ikke settes på formel.
Og kanskje, kanskje ber Jesus om forsiktighet i
gjenfortellingen, fordi han vet hvor lett et menneske kan drives vekk fra sin
relasjon til ham, fra hvorfor til hvordan.
Detaljer og hendelsesforløp skygger lett for ham som berørte oss. Det overdøver
den stemmen som sier med et sukk til alle ører og alle tunger, til alle hjerter
og knyttede hender, til alt som er skadet og ødelagt: «Lukk deg opp!»
Jostein Ørum
Forfatter og prest, Grimstad.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar