Min gjenløser lever

Landvik kirke 1.oktober
Ungdomsprest Ørjan Kronheim
Bibeltekstene: Evangeliet, GT, brev

Min gjenløser lever,

jeg vet at han lever,

skjønt verden har sagt han er død.

"Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå frem i støvet. Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud. Mine øyne ser, det er jeg som får se ham, ikke en fremmed. Mitt indre fortæres av lengsel!"

Ordene fra Job er ordene til en hardt prøvet mann. En mann som er utfordret i troen, til det ytterste. Hvor langt kan strikken strekkes, før han kapitulerer og frasier seg sin Gud. For Job er det ingen vei tilbake. Han vil gå i graven med sin tro, sin lengsel og sitt håp.

Noen vil sikkert kalle det en yrkesskade, andre vil kanskje mene at det er litt gammelmodig av en 30 år gammel ungdomsprest som strengt tatt ikke har begravelser, men noe av det første jeg gjør hver morgen er å lese avisen og se etter dødsannonsene.

Kanskje har du hatt et navn du selv har dratt kjensel på, eller du har stått som pårørende i første, andre eller tredje kolonne og kjent på avmakten det er å miste noen du er glad i. Kanskje har også avmaktens angst meldt seg hos deg, hva skjer når jeg dør?

For mange er døden det siste uunngåelige tapet alle mennesker skal gjennom. Sorgen kan være vanskelig å kontrollere, noen gråter høylytt og klager til Gud, slik Marta og Maria begge kaster seg ned foran Jesu føtter og ber, «hadde du bare vært her, ville ikke vår bror vært død», mens andre blir sittende inne med seg selv og kjenne på tomheten. I historien om Lasarus står et av de enkleste og fyldigste versene i hele det nye testamentet. "Jesus gråt". Jesus gråter med alle dem som lider og sørger. Også dem som sørger uten tårer. Guds Sønn har også tårer, barmhjertighetens tårer.

Min gjenløser lever,

jeg vet at han lever, og han får jeg møte til sist,

når jeg har lagt fra meg min jordiske kledning,

befridd fra hver mangel og brist.

Jeg er oppstandelsen og livet, sier Jesus. Den som tror på meg skal leve om han enn dør.

I teksten fra Job er alt håp ute, døden har seiret. Slik den også vil over deg og meg. Skildringen er til tider makaber. "Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud."

Men hva er det egentlig som ser når kjøttet er borte, når huden er revet av.

En dødsannonse kan ha mange utforminger, og jeg har selv opplevd dødens makt på nært hold og utformet en siste hilsen til en jeg var glad i. Et siste ord, til minne og i kjærlighet. Noe av det vakreste jeg leser i annonsene er de gangene det står at NN døde I troen på sin frelser.

Det er mange som lever med troen. Troen på noe mer, troen på Gud. Ja til og med troen på Jesus.

Det er mye man kan leve med, men som vi også legger av oss når vi ikke trenger det. Kanskje er det også en av de største utfordringer vi har. Alle de tingene vi lever med, som vi ikke trenger. Troen er ikke en slik ting vi kan legge fra oss, og kanskje utfordrer Job oss til å leve mer i, enn med.

Når Job ser for seg seg selv som et lik under jorden ser han likevel Gud. Ikke i kraft av seg selv eller sitt eget øye, men fordi han levde I troen på den han ser, og fordi det gjør døden til noe mer. Å dø for Job er ikke å gå til grunne, men å kunne se den han har levd I. Å dø for Job er å leve til det ytterste. Det samme kan de som lever I troen på Jesus håpe og lengte etter. Han som er oppstandelsen og livet, at den som dør skal leve ved ham.

Jeg møter ham ikke som var han en fremmed,

Nei slik som jeg favner en venn.

En venn jeg har drømt om i dager og netter

Og endelig funnet igjen.

Noen møter døden med skrik og redsel, andre møter den med frimodighet og lengsel. I mangel på bedre ord har vi prester en unik mulighet når vi får komme hjem til mennesker i sorg. En mulighet til å være et medmenneske, og en sjelesørger. Men ofte tror jeg prester, i alle fall meg selv, kan føle at ordene ikke strekker til. Hva skal man si?

I dødens vakum er det at Marta i stillhet sier til sin søster «Mesteren er her og spør etter deg».

Kanskje er det også det vi burde si. Mesteren er her og spør etter deg. Du som sørger. Du som har mistet noen. Du som en gang selv skal dø. Mesteren er her og spør etter deg.

Dagens evangelium er verken mer eller mindre enn det største budskap vi kan få. Døden og sorgen får ikke det siste ordet. Når Jesus kaller Lasarus ut fra graven er det som om han fyller dødens stillhet med livets ord. Lasarus, kom ut! Og når Jesus selv dør på korset og står opp igjen er dødens makt brutt. Og hver den som lever og tror på ham, skal aldri i evighet dø.

Det er nåden, det er det du kan ta imot. Slik vi leste fra 2. Timoteus brev. Det går ikke på dine gjerninger, men på hans vilje og nåde. Det er derfor han er her og spør etter deg. For å trøste, og for å gråte med deg. Og for å fortelle deg at i troen på ham skal du leve i evighet.

Ja, ansikt til ansikt,

i klarhet og jubel, i varme og friskhet og glans

Vi lever med herren, vår dypeste lengsel.

Da er vi evighet hans.

Min gjenløser lever, jeg vet at han lever – og han er her og spør etter deg.

Amen