De som prøver og de som ikke prøver

 Landvik kirke søndag 3.september

Sokneprest Jostein Ørum

Bibeltekst

Vi behøver ikke ta oss så alvorlig, men talentene våre.

Solon lette etter et ord sekshundre år før Kristus. For athenerne var Solon selve landsfaderen, regnet som en av Hellas sju vise menn. Han var lovgiver og poet og ordnet samfunnet med ord og systemer. Nå trengte han et ord som kunne betegne en meget stor verdi. Enheten han skulle bestemme tilsvarte om lag 26 kilo. Pregede mynter fantes ikke enda, og man betalte med gull, sølv eller kopper etter vekt. Solon trengte altså et ord som kunne tilsvare nærmere tretti kilo gull. Han kalte det talent.

En talent var en betegnelse på en såpass stor sum at den sjelden eller aldri ble benyttet, som en verdi et vanlig menneske måtte bruke et helt liv på å tjene opp.

Etter Kristus er det ikke bare tiden som er ny, men også betydningen av ordet talent. I dag brukes Solons ord over store deler av verden om noe helt annet: evne eller anlegg eller medfødt begavelse. Talenter er egenskaper et menneske er født med, og som dermed forplikter.  

Det var Jesus fra Nasaret som ga uttrykket nytt innhold da han sekshundre år etter Solon fortalte en historie. Historien handler om en mann, tydeligvis rik, som skulle reise vekk. Han kalte til seg et knippe tjenere og betrodde dem sin rikdom til å forvalte: «En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til.»

De initiativrike, de dristige og driftige, ble så til slutt belønnet for å ha satt talentene i spill og økt verdien på dem. «Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye.» Motsatt ble de forsiktige, de som ikke benyttet seg av mulighetene, tilsvarende straffet. Unnskyldningene strekker ikke til, om det er frykt, forsiktighet eller latskap. Jeg gravde det ned. Jeg prøvde ikke. Jeg våget ikke gjøre mitt beste. «Dårlig» og «lat» er merkelapper som henges på disse, ikke fordi de er født sånn, men fordi de ikke prøvde. Om man har fått litt eller mye i avkastning, ser ikke ut til å være så viktig, men skillet går mellom de som prøver og de som ikke prøver.

Hvilke verdier handler dette om? Hvilke enorme rikdommer er det som skal forvaltes? Guds verdier. De er spredd som verdifulle egenskaper, rundt i menneskene han har skapt, til forvaltning. Og talenter skal man ta på alvor. Vi behøver ikke ta oss selv så alvorlig, men talentene våre.

Et talent er en del av Guds rikdom, gitt til ett og ett menneske for å brukes. Som en verdi til forvaltning, ikke nytelse. For å foredle det man fikk. For å sette seg selv i spill. For Guds skyld.

Jostein Ørum

Forfatter og prest, Grimstad.