Tanker ved en altertavle

Langfredag Landvik og Eide kirke
Sokneprest Jostein Ørum

Jeg ser opp på en altertavle. Cecilie Dahl malte det etter en tysk original i 1894. Tavlen er mørk og dyster. Over bildet henger en taushet. I natten kneler en ensom Jesus. Det er redsel og frykt i øynene. Vi hører ham trygle: La meg slippe! Ta denne kalken fra meg! Ikke som jeg vil. Bare som du vil. Hendene er hardt knuget i bønn. Han hviler ikke. Han kjemper. På kne. Alle vennene sover. Han gråter alene. De foldede hendene er reist mot Himmelen, som for å gi tyngden til bønnen. La meg slippe! Har du forlatt meg? Men alt som kommer tilbake er Guds taushet. Jesus ligger der, menneske og Gud. Han er den knelende Gud, den lidende Gud, den svake Gud, den ribbede Gud.

Til bortkomne døtre på vei hjem

Skjærtorsdag Landvik og Eide kirke

Sokneprest Jostein Ørum

I dag skal vi sammen med Tomas Tvileren, Peter Fornekteren, Judas Forræderen, Johannes Feigingen, Andreas Rømmeren og alle troende til alle tider få rekke en hånd ut og ta i mot Brødet fra Himmelen, som er brutt i stykker for oss, for at vi skal bli hele.   

Salvingen av en konge

Palmesøndag. Østerhus arbeidskirke

Ørjan Kronheim

Hvem er Messias? Hvem skulle han være? Var det virkelig Jesus? Hadde de ikke hørt noe om dette før? Var det ikke en av profetene som hadde skrevet det? Om kongen som skulle komme, rettferdig og rik på seier, fattig skulle han være – og så skulle han komme ridende på et esel, på en eselfole.

Nå stod menneskemengden der og tok han imot, han fikk en konges hyllest og en frelsers forventning lagt på sine skuldre. Men hvilke forventninger var det egentlig han fikk og hvilke skulle han oppfylle?

Hosianna! Syng for Jesus

Syng for kongen uten prakt.

Se, han rider på et esel

slik profeter før har sagt.