17 Mai, Eide kirke

11 På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12 Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna 13 og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» 14 Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. 15 Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, 16 kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. 17 Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? 18 Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» 19 Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»  Luk 17,11-19

Tre T-er til dagen

Stillhetens sannhet?

Søndag før pinse, Østerhus Arbeidskirke

Ørjan Kronheim, 1.Kong 19,3b-19, 1.Joh 5,6-12, Joh 16,12-15

Historien om Elia som venter Herren er sterk. Og kanskje gjenkjennbar for mange.

For da Elia gikk for å møte Gud trodde han kanskje som meg at han skulle komme i stormen. Den som knuste klipper og kløyvde fjell. Eller i det minste i jordskjelvet eller ilden som fulgte.

Men Herren kom ikke i noen av dem. I stedet var det i den skjøre stillheten at Elia stod i huleåpningen og trakk kappen for ansiktet, før han hørte røsten som sa hans navn.

”Elia, hvorfor er du her?

Voksen nok til å være barn

Konfirmasjonspreik, 

5.mai Eide Kirke, TMB

I riktig gamle dager hadde du reist til sjøs i morra. Rett etter konfirmasjonen. For da var du voksen nok til å reise fra far og mor.

Det hørte vel helst til unntakene at en tenåring ble sparket ut av hjemmet på den måten. Men sjeldent var det ikke.

Ennå kan man risikere en konfirmasjonstale i ett av hjemmene som i dag er pyntet til fest. «I dag er du blitt voksen!»  Men om bestefar eller en eller annen har planlagt i si det slik, kommer han til å bite seg i tunga og huske at presten sa: Det er du aldeles ikke! I vår tid og vårt samfunn tar slikt lengre tid. Heldigvis.

Men jeg skal nærme meg setningen «I dag er du voksen» ved å håpe følgende: at du er « Voksen nok til fortsatt å være barn!»